Produkteksperter.no deltar i Amazon EU sitt affiliate program, et affiliate program som gjør det mulig for nettsider å tjene en annonse provisjon ved å annonsere og gi lenker til Amazons nettsider. Vi samarbeider også med andre affiliate programmer med mål om å drive trafikk til andre nettsider og tjene penger på annonseinntekter og annonseringslenker.
Drone test 2024
Fjernstyrte quadcoptere, bedre kjent som droner, har blitt den nye farsotten på teknologifronten. Enten den brukes for profesjonelle kameraopptak, av hobbyfotografen eller bare for moroskyld.
HVORFOR SKAL MAN STOLE PÅ OSS?
Målet vårt er å gi deg det aller beste produktet på markedet! Derfor jobber teamet vårt hardt med å gjøre grundige undersøkelser før de publiserer de beste produktene. Les mer For å beholde 100% objektivitet godtar vi aldri penger, produkter eller andre betalingsmåter for analysen vår!
INNHOLDSOPPDATERINGER
Vi har nylig evaluert produktene våre, og vi står trygt i valgene på listen vår. Vi gjennomgår og oppdaterer listene våre kontinuerlig, slik at du alltid får velge mellom de beste resultatene.
Ubemannede flygende farkoster ble utviklet av allerede under første verdenskrig og ble i mellomkrigsårene benyttet for å trene luftvernartilleriet. De første dronene var riktignok mer fjernstyrte modellfly. Etter hvert som den teknologiske utviklingen gjorde farkostene mindre og mer presise ble også bruken utvidet. Militære styrker benyttet lenge droner for å markere mål, men utover på 1980-tallet begynte det israelske forsvaret å benytte dronene til angrep. Senere kom også amerikanerne inn i bildet og spesielt under Irak-krigen i 2002 ble angrepsdroner et velkjent fenomen. Det sies at USA benyttet rundt 200 droner i 2002. I 2007 var antallet økt til 3200.
De senere årene har den militære teknologien også inntatt privatmarkedet. I dag kan du kjøpe drone i alle størrelser og modeller i elektronikk- og hobbyforretninger. Droner til privatbruk er egentlig bare en videreføring av de radiostyrte flyene. For mange har radiostyrte fly vært en hobby i mange år, men det er først med introduksjonen av de mer kompakte og billigere dronene at det har blitt en allemannshobby. Radiostyrte fly forbindes ofte med store kostnader og krav om mye kunnskap og utstyr. En drone kan du i praksis være i gang med etter en halv times oppladning rett fra butikkhylla.
Droner kommer i mange fasonger og modeller, men stort sett snakker vi i privatmarkedet om en flygende innretning med fire horisontale propeller. Propellene er montert i hvert sitt hjørne, utstående fra selve dronekroppen. Dronekroppen er gjerne en avlang enhet, der all elektronikken sitter plassert. Droner finnes både med og uten kameraer. Drone for barn er gjerne mindre og enklere enn for voksne. Mange dronebarn leveres uten kamera. Men det er selvsagt først når du har et skikkelig kamera at dronen virkelig går fra å være et leketøy til å bli en skikkelig hobby. Det å kunne la dronen sveve høyt og ta bilder fra et fugleperspektiv gir en helt ny opplevelse av foto.
Droner varierer kraftig i pris. En billig drone koster gjerne fra fem hundre kroner og oppover, mens dersom du skal ha en virkelig bra drone må du ut med flere tusen kroner. Drone pris vil avhenge av flere faktorer som funksjonalitet, flytid og utstyr. Det er også mulig å kjøpe droner fra utenlandske billigbutikker, men her skal du være forsiktig. Dessverre er det et stort antall nettbutikker som er rene bedragerier. Du får gjerne tilsendt noe som absolutt ikke ligner bildene i annonsene og som i verste fall er direkte livsfarlige. Droner er ikke noe leketøy og selv droner beregnet for barn bør kun benyttes når det er voksne tilstede.
De norske nettbutikkene og fysiske forhandlerne forteller at dronesalget eksploderer når været blir varmere. Det skyldes selvsagt at vi gjerne tilbringer mer tid utendørs på sommeren og er mer åpne for å utforske og leke. Droner trives da også bedre i normal sommertemperatur enn når det er bitende kaldt.
Teknisk er dronene som nevnt utstyrt med fire propeller som fungerer simultant. Dronens store fordel er at den er ekstremt manøvreringsdyktig og kan både lette og ta av horisontalt, som et helikopter. Dronen beveger seg sømløst i alle retninger og kan stå stille i luften så lenge føreren ønsker eller batteriet holder. De fleste droner er svært lette å manøvrere og trenger liten trening. Men vær oppmerksom på at forskjellige droner opptrer litt forskjellig. Derfor bør du alltid være svært forsiktig første gang du prøver ut en ny drone.
Dronene får strøm fra oppladbare batterier. De billigste og minste dronene har gjerne innebygde batterier, mens de noe mer avanserte benytter oppladbare batterier som kan skiftes ut. Det har selvsagt den fordelen at du kan lade batteriet uten at dronen er uvirksom. Ekstrabatterier koster gjerne ikke all verden og gjør at brukstiden øker markant. Normal driftstid for en drone er nemlig gjerne ikke mer enn 10-20 minutter. De minste modellene i en droner test kan ha så kort driftstid som fem minutter. Driftstiden vil selvsagt også avhenge av hvordan dronen benyttes, temperatur og vindforhold. Jo mer dronen beveger seg, jo mer batteri forbruker den. Kameradronene i seg selv trekker ikke nevneverdig mer strøm enn droner uten kamera.
De fleste droner i markedet kan styres enten med mobiltelefon eller med en egen fjernkontroll. Det er sterkt å anbefale at man anskaffer en ekstern fjernkontroll, siden dette gir betydelig bedre kontroll med dronen. Mobiltelefonen blir gjerne for unøyaktig og kronglete for å styre en drone presist nok. I verste fall mister du helt kontrollen med dronen og kan utsette deg selv eller andre for fare. Mobiltelefonen gir også betydelig kortere rekkevidde enn en ekstern fjernkontroll.
Mobiltelefonen er imidlertid ypperlig for å følge med på kameraet i dronen. Koblingen mellom dronen og mobilen skjer med ordinært trådløst nettverk, wifi. Fordelen med dette, fremfor for eksempel Bluetooth, er at rekkevidden og stabiliteten er langt bedre. Styringen mellom fjernkontroll og drone benytter egne frekvenser som ikke forstyrrer forbindelsen mellom kameraet og mobilen. På mange av fjernkontrollene er det egne fester for mobiltelefonen, slik at du slipper å holde den i hånden. Det gjør også at oversikten og kontrollen blir bedre. På mobilskjermen ser du det dronen ser og du kan bestemme hva som skal filmes eller fotograferes.
Størrelsen på dronen varierer fra modell til modell. De billigste er gjerne svært kompakte og små. Dette gjør dem lette å oppbevare, men faktisk mye vanskeligere å manøvrere. En liten drone vil nemlig lettere bli tatt av vind, samt at avstanden den kan ha til kontrolleren er betydelig mindre. Enkelte av de minste dronene er ikke ment for utendørs bruk.
En drone anbefaling er å kjøpe en drone som er litt større og tyngre. Disse er konstruert kraftigere og er mer holdbare, men selvsagt betydelig dyrere.
Hvilken drone jeg skal kjøpe er et naturlig spørsmål å stille seg. Svaret er dessverre ikke så enkelt. Det kommer nemlig an på hva du har tenkt å bruke den til og hvor seriøs du tenker å være. De siste årene har det dukket opp en rekke svært billige og greie droner på markedet. Også fra de mer seriøse aktørene i markedet har det kommet introduksjonsversjoner som holder svært godt kvalitet.
Kinesiske DJI er markedets desidert største aktør innen droner til privatmarkedet. Deres Phantom-modeller satte tidlig standarden og ble regnet som det eneste som holdt mål i lang tid. Selskapet har også samarbeidet med flere andre og lisensiert ut sin overlegne teknologi til andre aktører.
Dette har gjort at for eksempel fabrikanten Ryze har kunnet komme på markedet med en god drone for nybegynnere. Deres Trello selges for rundt en tusenlapp og kan utstyres med en rekke ekstrautstyr. Selve dronen er bare 80 gram tung og har målene 9,25×9,8×4,1 centimeter. Her snakker vi altså om en svært liten drone. Selv om den er liten og lett er den stappet med avansert teknologi og benytter altså DJIs anerkjente flyveteknologi. En av fordelene med denne dronen er at du får kjøpt både ekstra batterier, fjernkontroll, rotorblader og beskyttelser. Prisen gjør at dette er et svært velegnet produkt for den som ønsker å teste ut om droneflygning er noe man vil bruke tid og penger på.
Med sine 80 gram sier det seg selv at dette ikke er en drone for de store utfordringene. Værmessig bør det være vindstille og du bør neppe prøve deg på høydeflygning over ti meter. Da er det en oppriktig fare for at det kan gå galt. Det skal knapt et vindpust til for at du mister kontrollen over dronen. Denne lille saken har oppgitt 13 minutters flytid, men tester har vist at du nok kan slå av et minutt eller to under normal drift. Uansett koster ikke et ekstra batteri mer enn et par hundre kroner og størrelsen er så liten at du fint kan ta med deg et lite arsenal når du først skal ut å fly.
Avstanden fra de billigste «tusenkroners-dronene» og opp til de mer avanserte og robuste er ganske betydelig. Det finnes ikke veldig mange dronemodeller i mellomsjiktet, altså rundt et par-tre tusen kroner. Det skyldes delvis at produsentene enten har gått for introduksjonsmodeller eller for de mer robuste variantene. Både fra et forbrukerperspektiv og sett fra produsentene er dette mulig å forstå. Etter at du har testet ut en billig-drone er det nemlig ikke så mye mer å hente før du investerer i full 4K-kamera, HD-video, større kropper, mer kraft og lenger batteritid. Det finnes helt enkelt ingen god motivasjon for å gå for en mellommodell i denne teknologien.
DJI har riktignok lansert en serie de kaller for Mavic. Denne sniker seg gjerne rett under 10.000 kroner og kanskje enda lavere på tilbud. Mavic-dronen er en større utgave av Trello, men formfaktoren ligner veldig. Her snakker vi egentlig om en fullblods kameradrone. Teknisk kan den skilte med full 4K-oppløsning på kameraet, hele 27 minutters flytid og en hastighet på 65 kilometer i timen. Da bør man forstå at vi ikke lenger har med et leketøy å gjøre. Igjen er det verdt å minne om konsekvensene av at noe eller noen blir truffet av en drone i den hastigheten. Utfallet kan bli fatalt.
Så er da heller ikke DJI noe leketøysfirma. Selskapet har vært førende innen droneteknologi for privatmarkedet siden oppstarten og vet virkelig hva de driver med. Mavic-modellen er på mange måter den ultimate privatdrone. Prisen gjør at dette er det klart beste drone kjøp i det norske markedet i dag. Samtidig som den er en fullblodsdrone har den også en formfaktor og kompakthet som ikke finnes hos de større modellene. Men streng tatt får man ikke så mye mer hos de større modellene. Mavic har vunnet flere kåringer som best i test drone. Og det er fullt forståelig. Mavic finnes i et par forskjellige versjoner, men grunnmodellen er ganske lik. Forskjellene ligger i kamerateknologien og batterikapasitet. I tillegg handler det selvsagt om tilleggsutstyret.
Dronen kan styres enten med egen fjernkontroll eller fra mobilen. Med fjernkontroll på 2,4 GHz-båndet oppgir produsenten hele 7 kilometers avstand mellom drone og fjernkontroll. Men da er du selvsagt langt utenfor øyekontakt-avstand. I Norge er maksimal rekkevidde satt til fire kilometer, men selv det er betydelig over hva dronereglene sier om at du skal ha visuell kontakt med dronen.
DJI benytter seg også av en teknikk som gjør at du kan styre dronen med hjelp av såkalte googles eller briller. Dette er samme teknologi som benyttes i VR-briller, der du kan følge dronen gjennom dets kamera. Det er fullt mulig å benytte seg av VR-briller som Googles Daydream eller Samsung Gear VR, sammen med mobiltelefonen for å holde følge med dronen. Det kan du forresten gjøre med alle droner som har innebygget kamera. Forskjellen er at DJI har utviklet egentilpassede briller og programvareløsninger til dette formålet.
Egentlig er det med full VR at dronen kommer til sin virkelige rett. Ved å se det samme som dronens kamera, på samme måte som dronen «ser» får du for alvor følelsen av å fly og se ting i fugleperspektiv. Det er bare å la fantasien løpe for å tenke hvordan dette kan benyttes til å lage spennende filmopplevelser i fremtiden.
Derfor anbefales det sterkt å kjøpe seg et sett med VR-briller sammen med dronen, dersom du ikke har et slikt sett liggende fra før. Mange kjøpte nok billige VR-briller da de kom på markedet for noen år siden og har latt det ligge siden i mangel på godt innhold. Med en kameradrone og et par VR-briller kan du skape de mest fantastiske innholdsopplevelsene selv.
Hvis du virkelig bites av dronebasillen er nok DJIs Phantom-serie verdt å vurdere. De har nå kommet til versjon 4. Og selv om Mavic må sies å være det klart beste kjøpet, så er Phantom hakket vassere teknisk, men prisen gjør at det strengt tatt ikke er verdt det. Phantom-modellene starter på rundt 13.000 kroner. Dette er ingen kompakt drone, men et beist på nesten 1,4 kilo. Driftstiden er en snau halvtime om du har flaks. 4K-oppløsning er selvsagt og kameraet har hele 20 megapixler og en CMOS-brikke. Bildefrekvensen på videoen er seksti bilder i sekunder som gjør at her vil du ikke oppleve antydning til hakking og forsinkelse. Dronen kan sette av gårde i 72 kilometer i timen om du og den har lyst og den oppgitte navigasjonsavstanden er seks kilometer, men bare fire i Norge.
DJI er utstyrt med fjernstyrt kamera som både tar bilder og video, men som også brukes til de selvstyrende funksjonene. Denne dronen kan nemlig selv oppdage om den er i ferd med å krasje inn i noe og vil manøvrere for å unngå hindringer. Her har DJI virkelig tatt et skritt inn i fremtiden, siden det ligger tusenvis av ødelagte droner i skuffer og skap. Droner som er ødelagt fordi de traff en vegg, et tre eller noe som er enda dyrere. Automatiseringsfunksjoner som dette er noe vi kommer til å se mye mer av på fremtidens privatdroner. Programmering av reiseruter i kombinasjon med egen årvåkenhet åpner en helt ny verden for dronebruk. Dette er også det som ligger til grunn for profesjonelle aktører som Amazons eksperimenter med å bruke droner til varelevering. For at det skal kunne fungere godt er man avhengig av at dronen klarer seg mest mulig på egenhånd og er i stand til å ta både korteste vei og unngå hindringer på veien. DJI har kommet et langt stykke på vei med sin teknologi allerede, men det gjenstår en del før den er perfekt.
DJI var tidlig ute med å konstruere en funksjon de kaller returnerer hjem. Droner som Phantom er utsyrt med GPS-sensor, som gjør at den til en hver tid vet hvor den befinner seg. Dette gjør også at du enkelt kan trykke på en knapp på fjernkontrollen og dronen vil returnere dit den ble sendt opp. Dersom den begynner å gå tom for batteri eller mister kontakt med fjernkontrollen, så vil den også returnere og lande trygt og sikkert på egenhånd.
Dette er funksjonalitet som nå også finnes i de absolutt billigste modellene. Spesielt landingsfunksjonen ved tomt batteri og mistet kontakt er en god sikkerhet for både fører og omgivelser.
Det er selvsagt også andre aktører på markedet enn DJI. Men det er ingen tvil om hvem som per nå er kongen på alle hauger når det kommer til droner. I billigsegmentet finnes det et utall produsenter, mer eller mindre seriøse. Men når man kommer litt opp på kravspesifikasjonen tynnes det kraftig ut. GoPro er kanskje mest kjent for sine actionkameraer, men har også kastet seg inn i kampen om dronekundene. Det er forståelig siden det i mange tilfeller vil være snakk om de samme kundene. En fordel for GoPro er naturlig nok at de har lang erfaring med å lage kameraer og produkter som tåler en trøkk. DJI er først og fremst anerkjent for sine fantastiske flyvekunnskaper. Dronene fra DJI er skjøre og tåler ikke all verden. Riktignok har de senere modellene blitt mer robuste og kostruksjonene er nå laget mer med tanke på at de skal tåle et uheldig sammenstøt, men det er et stykke frem til GoPros profesjonalisering av dette.
Parrot er også i markedet for droner og har som en av veldig få aktører modeller i det såkalte mellomsjiktet. Her har de skrudd ned litt på spesifikasjonene i forhold til konkurrentene, men pakkeløsningen til rundt 5.500 kroner er slett ikke så verst.
Sivile droner brukes både av profesjonelle og private. Profesjonelt benyttes det blant annet av tv-stasjoner og eiendomsfotografer. Med sin overlegne bevegelsesfrihet og lave pris har droner bidratt til helt unike foto og videomuligheter. Bevegelige kameraer er avgjørende for å skape gode tv-bilder på større og fartsfylte arrangementer og der er dronen fullstendig overlegen.
I Norge er det ingen formelle krav for anskaffelse av droner og det selges et stort utvalg forskjellige modeller, også drone til barn. Men selv om det ikke er krav til noen sertifisering for å benytte droner, er det strenge krav til hvordan den kan brukes. Luftfartstilsynet vurderte lenge å forby droner til private, men endte med å sette en rekke krav til brukeren isteden. Brudd på disse reglene kan medføre både inndragning og bøter. Ifølge Luftforsvaret får de stadig klager på dronebruk. Halvparten av klagene handler om droneflygning i nærheten av mennesker.
For selv om droner er moro og en liten drone kan synes uskyldig, så kan de være livsfarlige. De raske rotorbladene kan kutte av fingre dersom de treffes. Større droner kan få fatale følger. Det så vi da en profesjonell tv-drone falt i bakken bare centimeter fra alpinisten Marcell Hircher i 2015. Etter den hendelsen ble det innført strenge restriksjoner på bruken av droner under idrettsarrangementer.
Luftfartstilsynet har utarbeidet en egen nettside som forklarer hvilke regler som gjelder for bruk av private droner. Den første regelen er at du alltid skal fly dronen slik at du har øyekontakt med den og fly den hensynsfullt. Det er forbudt å fly droner i nærheten av ulykkessteder.
Politiet har i flere sammenhenger reagert kraftig på at privatpersoner eller pressen har benyttet droner ved ulykkessteder. I 2014 ble politiet tvunget til å innføre flyforbudssone for å hindre at dronene kom i konflikt med redningshelikoptrene. En privatperson tok den gang bilder med sin egen drone og solgte dem videre til mediene. Det hele endte med at Luftforsvaret gikk til anmeldelse av mannen. Redningsmannskaper har uttrykt stor frykt for at droner fra privatpersoner og presse skal skape livsfarlige situasjoner under redningsarbeid.
Luftfartstilsynets andre krav er at det ikke flys droner nærmere enn fem kilometer fra en lufthavn. Årsaken til dette er selvsagt faren for at dronene skal komme i konflikt med fly som tar av og lander på flyplassen. I likhet med redningsmannskaper, rapporterer piloter jevnlig om alvorlige situasjoner der droner er involvert. Så sent som i mai 2020 hindret en privat drone for inngående trafikk på Oslo Lufthavn. Flyplassen måtte stenge i 20 minutter for å spore opp dronen og sikre området.
Den tredje regelen kan synes noe merkelig. Den sier at det er forbudt å fly droner høyere enn 120 meter fra bakken. For de fleste produkter i en drone test vil ikke det være noe problem, siden maksimalhøyden gjerne ikke er over 100 meter. Men de større og mer avanserte dronene kan gjerne gå en del høyere. Men det har du altså ikke lov til. Det finnes droner med lang rekkevidde til salgs i Norge. Disse er gjerne betydelig mer kostbare enn en typisk billig drone. Regelverket sier ikke noe om hvor «bredt» du kan fly. Men som første regel fastsetter, kan du ikke fly lenger unna enn at du har øyekontakt med dronen. På de fleste privatdroner vil avstanden også begrense seg selv. Gjerne er det ikke mulig å være mer enn 100 meter unna fjernstyringskonsollen.
Dronereglene sier også at det er forbudt å fly over festivaler, militære anlegg og idrettsarrangementer. Avstanden til disse skal være minst 150 meter. Her kan lokale arrangører sette enda strengere regler og avstanden gjelder fra arrangementets ytterkant. Det betyr at allerede ved parkeringsplasser eller lagerområder vil det gjelde en grense på 150 meters avstand. Dette er egentlig den eneste regelen man trenger å huske. Aldri, under noen omstendighet, må dronen føres over menneskemengder. Selv en drone best i test kan falle ned eller bli tatt av vind. Det kan få fatale konsekvenser dersom den faller ned over folk.
Selve flyforbudet over menneskemengder gjelder for øvrig også i parker og andre offentlige steder. Dette er et punkt som beklageligvis ikke kan undervurderes. Det er livsfarlig å fly droner over hodet på andre mennesker.
Luftfartstilsynets siste «sinna-punkt» er kravet om at du skal hensynta andres privatliv. Derfor må du huske de generelle lovene om bruk av foto og video av andre personer. Og her kommer faktisk straffeloven inn i bildet. Det er på generelt grunnlag forbudt å publisere bilder eller video av andre personer, uten deres samtykke. Det forbudet gjelder også på din Facebook eller Instagram-konto. Her er det nok mange som synder i dagliglivet, men det kan svi skikkelig dersom noen først bestemmer seg for å ta til motmæle. Utfordringen med ufrivillig billedtakning har økt etter at dronene ble allemannseie. Det er slett ikke alle som tenker gjennom at den korte oversiktsturen du tar for å teste dronen og vise kameratene kan avbilde folk som ikke ønsker å bli tatt bilde av. Det har også vært tilfeller der folk har opplevd at de har blitt filmet av droner i sitt eget hjem, ved at dronepiloten har filmet bygninger og fokusert inn på folk som sitter i stua eller sågar på soverom og bad. Mange unnskylder seg med at de bare skulle gjøre en test av droner, men ender isteden opp som forbrytere som har invadert privatlivet til naboen. Det er ikke spesielt godt naboskap.
Så kort oppsummert gjelder følgende droneregler:
- Ha alltid øyekontakt med dronen
- Hold deg langt unna flyplasser (minst fem kilometer)
- Ikke fly over 120 meter fra bakken
- Ikke fly over folkemengder
- Ikke fotografer folk som ikke har akseptert det
Følges disse reglene kan droneflygning være en spennende og morsom hobby.